De fleste katter hater vann, men i Amsterdam finner byens løse katter husly på en båt.

Bare et nettinggjerde skiller dem fra kanalen og friheten. Hadde de hatt veldig lyst, kunne de sikkert klart å klemme seg gjennom sprekken mellom gulvet og gjerdet. Men da hadde de blitt våte i pelsen, noe som er uaktuelt. Dessuten får de både mat, varme, lek og kos her de er. De Poezenboot, pusebåten, er antakeligvis verdens eneste flytende hjelpesenter for katter. I Amsterdam ligger nemlig byens tilfluktsted for hjemløse katter i en husbåt langs kanalen Singel.

Ulike behov
Rundt 45 katter bor i pusebåten for øyeblikket. Noen av dem kommer mjauende mot deg og stryker seg inntil beinet ditt mens de maler tilfreds, mens andre søker tilflukt bak en stolpe og betrakter deg på avstand.
– Det er for mange løskatter i Amsterdam. Mange katteeiere har ikke utdanning og ikke jobb, og de har ikke råd til å kastrere kattene sine. Da kommer det fort ut av kontroll, sier Judith Gobets, som er sjef på pusebåten.
Bak en glassvegg bakerst i båten sitter alle de nyankomne kattene i karantene. De blir først sjekket av en veterinær, før de får vaksinene de trenger og blir kastrerte eller steriliserte. I tillegg får de et eget navn, og etter en uke eller to får de komme inn til de andre kattene foran i båten. Her kommer nye katteeiere på besøk og kan plukke ut en katt de vil adoptere.

Adopteres bort
Hver dag mellom 13 og 15 (unntatt onsdag og søndag) er båten åpen for besøkende, og mange tar turen innom for å hilse på de firbeinte. Hortencia Maureen de Goyer og Martie van Bakkum har ikke kommet på besøk, de er innom for å ta med seg sine nye familiemedlemmer hjem.
– Jeg har to katter fra før, på 15 og 17 år. Det er de som er sjefene mine, ler van Bakkum, som håper kattene hennes vil akseptere sin nye lekekamerat, en liten pusefrøken på to måneder, som fikk navnet Brocatelle da hun kom til pusebåten.
de Goyer skal ha med seg kattemoren Bashra og sønnen Broa hjem. Hvor lenge kattene må være på båten før de kan adopteres bort, avhenger av hva katten har opplevd tidligere.
– De fleste som adopterer, vil ha en katt med et godt lynne. Mange av kattene er født ute og er ikke vant til mennesker. Men du må i hvert fall kunne løfte den, og det kan ta alt fra en uke til flere måneder, forklarer Gobets.

Et hjem på kanalen
Det hele startet i 1966. Da fant Henriette van Weelde en kattefamilie under et tre ved Herengracht-kanalen i Amsterdam, der hun bodde. van Weelde tok kattene med seg hjem for å ta seg av dem, men hun fikk stadig se flere løskatter som trengte hjelp, og som fikk husly hjemme hos henne. van Weelde ble fort kjent som kattedama, og til slutt fylte kattene både huset, hagen og takterrassen hennes. Hun hadde ikke råd til å kjøpe et hus til alle kattene, men hun hadde råd til en båt. I 1968 fikk kattene sitt første flytende hjem, en gammel, nederlandsk seilbåt som ble strippet innvendig og innredet mer kattevennlig.
Heldigvis for van Weelde var det ikke bare katter som strømmet til den nye båten. Det gjorde også frivillige som ville hjelpe til. I tillegg begynte det å komme besøkende. Noen ville finne en katt de kunne ta med seg hjem, andre kom bare for å se på alle kattene. Siden da er pusebåten byttet ut flere ganger. Dagens båt ble kjøpt i 1979 og er en gammel husbåt som ligger langs Singel-kanalen. Den har blitt ombygd av et skipsverft for å kunne huse et førtitalls katter. Da van Weelde døde, testamenterte hun penger til et kastreringsprogram som skal hjelpe folk å få råd til å kastere kattene sine.

Nysgjerrige tilskuere
En sightseeingbåt glir sakte forbi på kanalen, og turistene har kameraene klare til å forevige husbåten og de firbeinte beboerne. Og det er ikke bare turistene som er nysgjerrige på det litt uvanlige kattesenteret, for på utsida av nettinggjerdet flokker kanalens ender seg. Men de må være forsiktige. Blir de overmodige og kommer for nære, risikerer de å få en labb over nebbet. For kattene som bor på båten, har sterk utforskertrang. De frivillige som jobber på båten, finner ofte plastikk, søppel eller fjær inne i pusebåten som kattene har fisket opp fra kanalen.
På veggen henger det et skilt som skal advare folk mot å skaffe seg katt. For det er viktig å først tenke på alle hårene, sofaen din, veterinærutgifter, hva du skal gjøre med katten i ferien og at den lever i femten år. På pusebåten får ingen ta med seg en katt hjem hvis de ikke hadde bestemt seg for å få katt på forhånd.
– Hvis de forelsker seg i en katt mens de er her, blir de sendt hjem for å tenke seg om først, forklarer Gobets.
Hun understreker at det er et stort ansvar å ha kjæledyr, men at det er lett å la seg sjarmere når du møtes av en malende katt med store, gule øyne og myk pels.
– Men hvis de fortsatt vil ha en katt neste dag, etter å ha tenkt gjennom alle forpliktelsene, kan vi hjelpe dem å finne en som passer.

Andre opplevelser i Amsterdam:

Se opp for syklister!
Alle sykler i Amsterdam, og syklene ser ut til å ha forkjørsrett overalt. Hvis du ikke ser deg for, er det lett å bli syklet ned, for syklistene tar ikke hensyn til noen. Siden det er brostein nesten overalt, er det vanskelig å vite hva som er vei, fortau og sykkelvei, og plutselig går du midt i bilveien uten å være klar over det. I tillegg kjører scootere og mopeder på sykkelveien, noe som gjør forvirringen total. Moralen er: Se deg for når du går, eller kast deg på en sykkel og se Amsterdam fra sykkelsetet.

Ikke barnevennlig overalt
Du har sikkert hørt at Amsterdam er en by med horer og hasj på annethvert gatehjørne, og det er et snev av sannhet i det. Områdene i nærheten av Red light district rundt Oude kerk nordøst for Damplassen er spekket med coffeshops (kafeer der du får kjøpt hasj) og sexbutikker med vindusutstillinger som ikke overlater mye til fantasien. Det kan være lurt å styre unna disse områdene dersom du har med små barn. Ta dem heller med til Artis Zoo, Madame Tussauds eller kanalene lenger vest i byen.

Kanaltur
Amsterdam kalles Nord-Europas Venezia, og det er fra vannet du virkelig kan se Amsterdam slik den er ment for å nytes. Det er mange måter å komme seg ut på kanalene. De fleste hopper på en turistbåt, som kjører deg rundt til de mest kjente severdighetene. Har du god tid og sterke bein, kan du leie din egen tråbåt og utforske kanalene på egenhånd. Har du mye penger, kan du leie din egen motorbåt. Uansett er det nå du virkelig kan betrakte de skjeve husene som lener seg mot kanalen, lokalbefolkningens flytende hjem, som beboerne har dekorert med blomster, og Amsterdams små og store båter.

Husbåtmuseet
Mange amsterdammere bor på kanalen, og hvis du er nysgjerrig på hvordan livet i en husbåt arter seg, er det lille, sjarmerende husbåtmuseet stedet å gå. Her kan du se hvordan husbåten er innredet og kjøpe deg en kaffe som du nyter i stua, som ser akkurat ut som da båten sist var bebodd. Husbåtmuseet ligger langs Prinsengracht, ikke langt fra Anne Franks hus, og inngangsbilletten koster 3,5 euro. Åpent fra 11-17 tirsdag – søndag fra mars til oktober, og fredag – søndag resten av året.
www.houseboatmuseum.nl

CHINATOWN: Som veldig mange andre byer, har Amsterdam eget Chinatown.

BÅTCRUISE: Amsterdam kalles Nord-Europas Venezia, og en kanalbåt tar deg med rundt til de viktigste severdighetene i byen.

Blomstermarked
Amsterdam er kjent for tulipanblomstringen om våren, men året rundt kan du besøke det flytende blomstermarkedet langs Singel mellom Koningsplein og Muntplein. Her kan du kjøpe blomsterløk i alle tenkelige farger som du kan ta med deg hjem og plante i egen hage.

Ikke barnevennlig overalt
Du har sikkert hørt at Amsterdam er en by med horer og hasj på annethvert gatehjørne, og det er et snev av sannhet i det. Områdene i nærheten av Red light district rundt Oude kerk nordøst for Damplassen er spekket med coffeshops (kafeer der du får kjøpt hasj) og sexbutikker med vindusutstillinger som ikke overlater mye til fantasien. Det kan være lurt å styre unna disse områdene dersom du har med små barn. Ta dem heller med til Artis Zoo, Madame Tussauds eller kanalene lenger vest i byen.

Red Light District
Red Light District er akkurat som du har forestilt deg det. Her står lettkledte jenter i røde butikkvinduer og byr fram kroppen sin til den som er villig til å betale. (I Nederland er både kjøp og salg av sex lovlig, og de prostituerte betaler skatt.) De røde lysene indikerer hvor det er jenter på jobb, i tillegg inneholder området både strippeklubber, videosjapper og også et erotisk museum. Når det er sagt, ligger Red Light District i kanskje Amsterdams peneste strøk, og når de gamle husene og det røde lysene speiler seg i kanalen i nattemørket, er det faktisk ganske vakkert. Vær oppmerksom på at det ikke er lov til å ta bilde av jentene, og at du kan havne i trøbbel med hallikene deres dersom du gjør det.

 

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

Foto: Joakim S. Enger