For noen dager siden var jeg på reportasjereise til Geiranger i Møre og Romsdal. Det var en fantastisk tur. Jaggu er det fint her i landet! Selve jobben jeg var på var litt kjedelig, rent bildemessig, så jeg skal ikke legge ut mange bilder fra den. Det var et politisk møte. Men journalisten jeg reiste sammen med og jeg fikk heldigvis noen timer vi kunne bruke til å være turister. Her er noen bilder fra Geiranger og områdene rundt. Har du ikke bestemt deg ennå for hvor du vil reise på somerferie i år, ta deg en tur hit da vel! Trenger ikke å reise til utlandet for å få gode reiseopplevelser.
Først et bilde fra jobben jeg egentlig gjorde i den vakre bygda.
Fra venstre er assisterende fylkesrådmann i Møre og Romsdal, Willy Loftheim, ordfører i Molde Torgeir Dahl (H) og varaordfører i Molde Frøydis Austigard (V). Helt til høyre er direktør for Fjordsenteret i Geiranger Katrin Blomvik. Her er de på en vandring i de nye trappene langs fossen og elva som renner gjennom Geiranger. Absolutt verdt en tur.
Her ser du Geiranger fra utsiktspunktet ved Hotel Utsikten. Der var for øvrig her jeg bodde. Et lite, men veldig sjarmerende hotell med fantastisk utsikt.
Dette er også fra Utsikten.
Fjordsenteret er forholdsvis nytt. Det er et senter med historie og informasjon om Geiranger og dens natur. Det er også laget en trapp fra dette senteret og nedover langs elva og fossen ned til fjorden.
Båtrafikk og da særlig cruisebåter er et vanlig syn i Geirangerfjorden. Hvert år kommer det massevis av skip inn i fjorden. De ankrer opp og blir en dag eller to før de reiser videre. I bygda bor det 230 fastboende, men i løpet av en sommer er det mange tusen innom og bygda lever virkelig. At de store skipene kommer inn fjorden og besøker bygda har både positive og negative sider. Blant de positive er jo selvsagt liv og røre i bygda, og det lokale næringslivet overlever, men et av de negative er forurensingen. De store skipa går opfte på tomgang for å holde skipene i gang. Og som du kan skimte her så ligger eksosen enkelte ganger som et lokk over bygda.
Skipene er selvsagt for store til å kunne legge til en kai i bygda, så de ankrer opp ute i fjoren, og mindre båter går hele dagen til og fra skipene med evntyrlystne passasjerer.
Det er veldig mye busser i bygda. Lørdag for en uke siden var det opp mot 90 busser i trafikk gjennom den lille bygda. Det kan by på utfordringer, men det gikk overraskende bra, så vidt jeg kunne se hvert fall. Sjåførene er veldig hensynsfulle langs de svingete veiene. Noen andre kjøretøy som det myldrer av langs veiene og campingplassene er bobilene. Fra alle mulige land.
Sjarmerende gamle hus langs fjordkanten.
Her er utsikten fra restauranten på Hotel Union som ligger i bygda.
Ta deg en hvil utenfor Fjordsenteret.
Fra blant andre Fjordsenteret kan du leie deg en grønn og miljøvennlig skuter. På den måten kommer du deg kjapt til og fra bygda nede ved fjorden og opp bakkene til hotellet.
En av de mange aktivitetene du kan gjøre i Geiranger er å bli med ut på en båttur i en båt som den til høyre.
Båthavna med fritidsbåtene ligger idyllisk til mellom fjellene. Cruisebåt-turistene kan ikke klage på beliggenheten de heller.
Her ser du et glimt fra trappa som går fra Fjordsenteret og langs elva ned til fjorden. Her er fossen. I bakgrunnen kan du se Hotel Union.
Hvis du har bil anbefaler jeg at du tar deg en kjøretur i områdene rundt. Her er jeg på vei over en gammal bru kalt «Knuten» like utenfor Geiranger i retning Djupvatnet.
Her fra Dalsnibba, 1500 meter over havet.
De svingete veiene på vei opp.
Det er flere utsiktspunkt langs veien. Turistbussene stopper ved de største og passasjerene får fem minutter på og skaffe et minne fra turen.
Oppe i lia så vi denne gamle gården. Den så forlatt ut. Men det kan også se ut som om det er bygget en hytte i nyere tid ved siden av. Vi så ingen vei dit. Men det er trolig en sti.
Kollega Tone tok bena fatt og forsøkte om komme frem til gården. Men elva viste seg og være for stor til å kunne passere. Kan du se henne?
Her er vi ved Djupvasshytta 1038 meter over havet. Her var det kun noen få plussgrader og isen og snøen lå fortsatt på vannet og langs fjellsidene.
Her er Dalsnibba. 1500 meter over fjorden. På en klar dag kan du se ned til Geiranger. Et flott skue.
Til sist kommer noen bilder av Rosekyrkja. Den beskriver seg selv som » Enkel utenpå og overveldande innvendig». Kirka ligger langs hovedveien gjennom Stordal kommune, og er en den av Stordal bygdetun. Kirka er åttekanta og har et lavt tårn på midten. Rundt den er en mur av rullestein, gamle gravsteiner og rustne krosser. Går du inn vil du få en spesiell opplevelse. Det å en stavkirke der, trolig bygget på 1300-tallet. Sent på 1700-tallet var kirka gammal og nær ved å falle sammen. Prest Ebbe Carsten Tønder satt seg ned og tegnet en ny kirke som stod ferdig i 1789. Det er den som står der i dag. I oppreisningen av ny kirke ble det brukt mange deler fra den gamle stavkirka. Krusifikset, døpefonten og lysekrona er noe av det som er igjen fra den gamle kirka. I 1799 kom maler Vebjørn Hammersbøen fra Hallingdal sammen med læregutten sin Anders Reinholt. De rosemala kirka, hele kirka. Så og si ingen flater inne i kirka blei spart. De mala ikke bare blomser, men også mennesker og dyr. Det er kanskje det som gir størst inntrykk. Engler, Jesus, disipler og andre er tegnet og fargelagt på veggene og i taket. Er du i nærheten bør du absolutt ta en stopp ved denne kirka. Kilde: Fortidsminneforeningen, avdeling Sunnmøre.
Denne rideglade gjengen kom lett travende bortover veien mellom Mårvann og Kalhovd.
Utsikt fra Kalhovd turisthytte.
En demning ved Mårvann.
En fangstgrav. Folk gravde store hull i bakken, lagde solide vegger av stein, og la grass og greiner over. Når reinsdyrene kommer over fjellet faller de ned i hullet. Slik fanget man dyr i gamle dager. Denne fangstgraven er ikke datert, men lige over grensa til Buskerud er det funnet flere like graver og de er datert til år 1200 før Kristus.
Båthavna ved Mårvann.
Det er mange gamle hytter på høyfjellet. Mange av dem er ubebodd og nesten falleferdig. Denne er fortsatt i bruk.
Og kattene koser seg med restemat.
Jersusalem og gamlebyen by night. Bildene er tatt fra Oljeberget.
Veldig mange har skrevet ned bønnene sine på små lapper. Lappene stapper de inn i sprekkene i muren. En gang i året er det noen som går og plukker alle lappene. Hvor lappene havner vet jeg faktisk ikke. Kanskje du kan hjelpe med svar?
Her er muren, som er en del av det gamle jødiske tempelet i Jerusalem. Mennene har en egen del, som er både ute og innendørs. De ortodokse jødene er i klart flertall her.
Og kvinnene har sin egen mur de kan be til, adskilt fra mennenes område (du kan se skilleveggen til venstre i bildet).
Den ene kvelden vi var ute og kikket på bylivet så vi denne gjengen. En gjeng med ortodokse jøder som spilte, sang, danset og buktalet. Artig gjeng.
De hadde også en bil full av bøker. Og farger.
Og en av jentene i reisefølget vårt ble bedt opp til dans. Man kan jo ikke si nei når den sjansjen byr seg.
Jerusalems unge jenter tar seg gjerne en tur ut på byen. Her fra Down Town Jerusalem.
Vår guide Johnny forteller om historien til byen.
I dette treet i Jericho satt Sakkeus. En toller i byen. Da Jesus kom til byen ble det en folkeansamling rundt denne mystiske personen som kunne helbrede folk. Sakkeus var liten av vekst, og kunne ikke se hva som skjedde. Historien forteller at Sakkeus derfor klatret opp i dette treet for å få bedre oversikt og for å kunne se på Jesus. (Lukas evangelium, kapittel 19).
Vår svenske guide, Johnny Segal, forteller om Herodes byggverk på toppen av klippen. Sjøl fikk Herodes aldri oppleve å besøke klippen med luksusfestningen hans arbeidere hadde bygget til ham.
Utsikt fra toppen av Masada ut mot Dødehavet.
Her forteller Johnny om all luksusen som fantes. Her er gruppen inne i et av de romerske badene som fantes i festningen.
Her er vi inne i synagogen.
Den sorte linjen på veggen markerer hvor bakken lå når festningen ble utgravet. Arkeologene gravde seg ned til der hovr bakken var for 2000 år siden.
