Geiranger

For noen dager siden var jeg på reportasjereise til Geiranger i Møre og Romsdal. Det var en fantastisk tur. Jaggu er det fint her i landet! Selve jobben jeg var på var litt kjedelig, rent bildemessig, så jeg skal ikke legge ut mange bilder fra den. Det var et politisk møte. Men journalisten jeg reiste sammen med og jeg fikk heldigvis noen timer vi kunne bruke til å være turister. Her er noen bilder fra Geiranger og områdene rundt. Har du ikke bestemt deg ennå for hvor du vil reise på somerferie i år, ta deg en tur hit da vel! Trenger ikke å reise til utlandet for å få gode reiseopplevelser.

Først et bilde fra jobben jeg egentlig gjorde i den vakre bygda.

Geiranger_nett039Fra venstre er assisterende fylkesrådmann i Møre og Romsdal, Willy Loftheim, ordfører i Molde Torgeir Dahl (H) og varaordfører i Molde Frøydis Austigard (V). Helt til høyre er direktør for Fjordsenteret i Geiranger Katrin Blomvik. Her er de på en vandring i de nye trappene langs fossen og elva som renner gjennom Geiranger. Absolutt verdt en tur.

Geiranger_nett037Her ser du Geiranger fra utsiktspunktet ved Hotel Utsikten. Der var for øvrig her jeg bodde. Et lite, men veldig sjarmerende hotell med fantastisk utsikt.

Geiranger_nett025Dette er også fra Utsikten.

Geiranger_nett024Fjordsenteret er forholdsvis nytt. Det er et senter med historie og informasjon om Geiranger og dens natur. Det er også laget en trapp fra dette senteret og nedover langs elva og fossen ned til fjorden.

Geiranger_nett011Båtrafikk og da særlig cruisebåter er et vanlig syn i Geirangerfjorden. Hvert år kommer det massevis av skip inn i fjorden. De ankrer opp og blir en dag eller to før de reiser videre. I bygda bor det 230 fastboende, men i løpet av en sommer er det mange tusen innom og bygda lever virkelig. At de store skipene kommer inn fjorden og besøker bygda har både positive og negative sider. Blant de positive er jo selvsagt liv og røre i bygda, og det lokale næringslivet overlever, men et av de negative er forurensingen. De store skipa går opfte på tomgang for å holde skipene i gang. Og som du kan skimte her så ligger eksosen enkelte ganger som et lokk over bygda.

Geiranger_nett012

Geiranger_nett013

Geiranger_nett014

Geiranger_nett015

Geiranger_nett010

Geiranger_nett009

Geiranger_nett008Skipene er selvsagt for store til å kunne legge til en kai i bygda, så de ankrer opp ute i fjoren, og mindre båter går hele dagen til og fra skipene med evntyrlystne passasjerer.

Geiranger_nett007

Geiranger_nett019

Geiranger_nett020Det er veldig mye busser i bygda. Lørdag for en uke siden var det opp mot 90 busser i trafikk gjennom den lille bygda. Det kan by på utfordringer, men det gikk overraskende bra, så vidt jeg kunne se hvert fall. Sjåførene er veldig hensynsfulle langs de svingete veiene. Noen andre kjøretøy som det myldrer av langs veiene og campingplassene er bobilene. Fra alle mulige land.

Geiranger_nett021Sjarmerende gamle hus langs fjordkanten.

Geiranger_nett022

Geiranger_nett032

Her er utsikten fra restauranten på Hotel Union som ligger i bygda.

Geiranger_nett033Ta deg en hvil utenfor Fjordsenteret.

Geiranger_nett034Fra blant andre Fjordsenteret kan du leie deg en grønn og miljøvennlig skuter. På den måten kommer du deg kjapt til og fra bygda nede ved fjorden og opp bakkene til hotellet.

Geiranger_nett035En av de mange aktivitetene du kan gjøre i Geiranger er å bli med ut på en båttur i en båt som den til høyre.

Geiranger_nett036Båthavna med fritidsbåtene ligger idyllisk til mellom fjellene. Cruisebåt-turistene kan ikke klage på beliggenheten de heller.

Geiranger_nett042Her ser du et glimt fra trappa som går fra Fjordsenteret og langs elva ned til fjorden. Her er fossen. I bakgrunnen kan du se Hotel Union.

Geiranger_nett041Hvis du har bil anbefaler jeg at du tar deg en kjøretur i områdene rundt. Her er jeg på vei over en gammal bru kalt «Knuten» like utenfor Geiranger i retning Djupvatnet.

Geiranger_nett038Her fra Dalsnibba, 1500 meter over havet.

Geiranger_nett031De svingete veiene på vei opp.

Geiranger_nett023Det er flere utsiktspunkt langs veien. Turistbussene stopper ved de største og passasjerene får fem minutter på og skaffe et minne fra turen.

Geiranger_nett026Oppe i lia så vi denne gamle gården. Den så forlatt ut. Men det kan også se ut som om det er bygget en hytte i nyere tid ved siden av. Vi så ingen vei dit. Men det er trolig en sti.

Geiranger_nett018Kollega Tone tok bena fatt og forsøkte om komme frem til gården. Men elva viste seg og være for stor til å kunne passere. Kan du se henne?

Geiranger_nett027Her er vi ved Djupvasshytta 1038 meter over havet. Her var det kun noen få plussgrader og isen og snøen lå fortsatt på vannet og langs fjellsidene.

Geiranger_nett028

Geiranger_nett029Her er Dalsnibba. 1500 meter over fjorden. På en klar dag kan du se ned til Geiranger. Et flott skue.

Geiranger_nett030

Geiranger_nett001Til sist kommer noen bilder av Rosekyrkja. Den beskriver seg selv som » Enkel utenpå og overveldande innvendig». Kirka ligger langs hovedveien gjennom Stordal kommune, og er en den av Stordal bygdetun. Kirka er åttekanta og har et lavt tårn på midten. Rundt den er en mur av rullestein, gamle gravsteiner og rustne krosser. Går du inn vil du få en spesiell opplevelse. Det å en stavkirke der, trolig bygget på 1300-tallet. Sent på 1700-tallet var kirka gammal og nær ved å falle sammen. Prest Ebbe Carsten Tønder satt seg ned og tegnet en ny kirke som stod ferdig i 1789. Det er den som står der i dag. I oppreisningen av ny kirke ble det brukt mange deler fra den gamle stavkirka. Krusifikset, døpefonten og lysekrona er noe av det som er igjen fra den gamle kirka. I 1799 kom maler Vebjørn Hammersbøen fra Hallingdal sammen med læregutten sin Anders Reinholt. De rosemala kirka, hele kirka. Så og si ingen flater inne i kirka blei spart. De mala ikke bare blomser, men også mennesker og dyr. Det er kanskje det som gir størst inntrykk. Engler, Jesus, disipler og andre er tegnet og fargelagt på veggene og i taket. Er du i nærheten bør du absolutt ta en stopp ved denne kirka. Kilde: Fortidsminneforeningen, avdeling Sunnmøre.

Geiranger_nett006

Geiranger_nett005

Geiranger_nett004

Geiranger_nett002

Geiranger_nett003

Ut på tur

Jeg skal ut på reise. Det store landet i vest frister nok en gang. Ane og jeg setter kursen mot USA om ikke lenge. Første stopp er i New York, en by vi har besøkt flere ganger tidligere, men som vi aldri blir lei av!

web-ny9

Sist vi var på tur i USA så kjørte vi fra New York til Los Angeles.

Vi skal igjen ut på roadtrip, og starter på samme sted, men har ny kjørerute. Følg oss gjerne på reisebloggen.

Hvis du vil lese og se bilder fra vår forrige tur i 2011 kan du trykke her.

Turist i egen by

For litt siden hadde jeg besøk fra Amerika. De ville gjerne se litt av Oslo. Vi hadde bare noen timer på oss, så vi gikk en tur rundt i sentrum og kikka på blant annet Tjuvholmen og operaen. Noen dager senere tenkte jeg på hva er det turister i Oslo egentlig blir guidet til å se og oppleve?

En ting jeg selv har gjort når jeg kommer til nye byer er å ta en guidet busstur. Det er en kjapp og grei måte og skaffe seg oversikt over byen man besøker. En såkalt hop on hop off busstur.

Så, jeg tok meg rett og slett en tur på de røde dobbeltdekkerne som brummer rundt i Oslo. 150 spenn for en drøy time. Jeg er jo mørk i luggen så jeg kunne fint ha vært en utenlandsk turist. Jeg gikk derfor og kjøpte bilett og fikk øvet meg i engelsk samtidig.

På setet ved siden av meg satt en liten gutt fra Bergen som var på besøk hos tanta si i Oslo og han spurte tanta si hvor mannen (meg) var fra. Hun kikket og svarte at hun tippet han var fra Spania eller Frankrike. Men nok om det, her er noen bilder jeg tok gjennom ruta på bussen. Bussen kjører ruta si og har 17 stoppesteder underveis og man kan gå av og se på et museum eller andre ting, og så gå på igjen senere. Det kommer en buss til hvert stopp hver halvtime. Og velger man å ta en slik guidet tur er det dette man får se.

Oslo_hoponhopoff27

De fleste går kanskje på bussen ved Oslo rådhus. Her ligger også turistkontoret og der får man kjøpt biletter. De varer i 24 timer. Slik ser altså en hop on hop off buss ut.

Oslo_hoponhopoff26Gammel og ny arkitektur ved Christiania Torv.

Oslo_hoponhopoff25Ombord i bussen får man utdelt ørepropper og man kan få en guidet tur på fem, seks forskjellige språk. En tur forbi Akershus festning med litt historiske fakta hører med.  Turen går via horegata, men det hører man ingenting om fra guiden.

Oslo_hoponhopoff24Bussen gjør et kort stopp ved cruisekaia, og du kan få et kjapt glimt av rådhuset.

Oslo_hoponhopoff23Og Christian Radich.

Oslo_hoponhopoff22Man får også sett det gamle havnelageret, hvor både Dagbladet og NTB Scanpix har lokaler i dag.

Oslo_hoponhopoff21Den nye operaen kan man også se.

Oslo_hoponhopoff20Den nye bydelen ved Bjørvika, Barcode.

Oslo_hoponhopoff19Til og med byens høyeste hotell kan man beskue fra bussetet.

Oslo_hoponhopoff18Sentrum og Jernbanetorget.

Oslo_hoponhopoff17Byens største blomstermarked på Stortorvet.

Oslo_hoponhopoff16Man får også se den ene siden av Stortinget.

Oslo_hoponhopoff15Tilbake ved Oslo rådhus, men bare en kjapp tur forbi på grunn av enveiskjørte gater.

Oslo_hoponhopoff14Gode gamle Grand Hotell.

Oslo_hoponhopoff13Bussen gjør et kort stopp på Karl Johan og da får man sjans til å se kåken til Kongen.

Oslo_hoponhopoff12Er man riktig så heldig kan man få øye på andre turister som bruker beina for å se byen.

Oslo_hoponhopoff11Kikker du nøye etter kan du få med deg Ibsen museet i det du suser forbi i Henrik Ibsensgate.

Oslo_hoponhopoff10En av byens fineste gater, Bygdøy Allè.

Oslo_hoponhopoff09Man kan også se hvordan oslotrafikken siger frem.

Oslo_hoponhopoff08Skoleklasse på tur ved Majorstuen.

Oslo_hoponhopoff07Kvinner med paraply ved Frognerparkent. Jeg går ut i fra at kvinnene ikke befinner seg her til en hver tid, men bare gikk en tur i området. Bussen gjør et kort stopp ved parken, og man kan gå av og ta seg en tur å kikke i «porno-parken» som en ecuadorianer jeg møtte kalte den for.

Oslo_hoponhopoff06Fra Majorstua går turen ut til Bygdøy og man kan se gården og kuene til Kongen.

Oslo_hoponhopoff05Fremme ved Frammuseet og Kontikimuseet snur bussen. Her kan man også ta båt tilbake til sentrum.

Oslo_hoponhopoff04På Bygdøy har man også muligheten til å besøke Vikingmuseet. Man kan også hoppe av og ta en tur i Folkemusset som ligger like ved.

Oslo_hoponhopoff03Kjører man forbi Kongsgården til rett tid kan man se Kongens menn og kvinner i uniform.

Oslo_hoponhopoff02På vei tilbake til sentrum kjører bussen på E18 og man kan se på alle båtene som de rike Osloboerne har, men ikke bruker.

Oslo_hoponhopoff01Og vips, etter en drøy time, er man tilbake i sentrum og bussturen er over.

Jeg veit ikke jeg, om det var så mye interresant å se på turen. Men billetten koster 150 kroner og er gyldig i en hel dag, så det er en grei måte og komme seg rundt på. Og hvis man vil se på museer og andre turistattraksjoner så kan man jo bare hoppe av og hoppe på igjen. I grunn litt merkelig at bussen ikke gikk opp til Holmenkollen, men det tar kanskje for lang tid. Det opplyses for øvrig om, ved stoppet Frognerparken, at man kan ta t-banen opp til hoppbakken.

En helt grei busstur.

Hva pleier du å gjøre når du kommer til en ny by og ønsker å gjøre deg kjent? Tar du en busstur, har du kart og går til fots, eller har du kanskje noen andre metoder?

Bangladesh

Det er seks år siden jeg var i Bangladesh. Det varme, flotte, men fattige landet gjorde store intrykk. Her er noen av bildene jeg tok mens jeg var der i januar-februar 2007.

bangla_gate2_webTrafikken. Alle bussene, bilene, syklene, ricshawene (staves det slik, tro?), menneskene og lydene. Alt var et eneste stort kaos. Men artig var det, å vandre gatelangs å se hvordan hverdagen i millionbyen Dhaka fortonet seg.

bangla_gate_web

bangla_folk_webDette bildet er fra en av de første dagene jeg var i Dhaka. Siden jeg er mørk i luggen ble det ikke så mye oppstyr når jeg gikk gatelenags. Jeg fikk stort sett gå i fred og fotografere. Mine medstudenter med lange blonde lokker derimot, de fikk fort en hel haug med folk vandrende etter seg.

bangla_tog3_webEt av mine fotoprosjekt, Dhallywood, var litt i utkanten av sentrum. Og like i nærheten gikk toglinjene inn og ut av byen. Langs skinnene bodde det masse folk, og de hadde skinnegangene som sin faste vei.

bangla_tog4_web

bangla_tog2_web

bangla_tog_web

bangla_marked_webDet var også mange marked rundt forbi i byen. Her fra et matmarked i de fattige delene av hovedstaden Dhaka.

bangla_riot2_webMens vi var det oppstod det opptøyer. Urolighetene varte i noen dager, og presidenten beordret til og med portforbud et par døgn. Men vi følte oss ikke utrygge. Her fra en studentdemonstrasjon hovr man krevde bedre rettigheter for kvinner. Dama på bildet var en av lederne.

bangla_riot_webPolitiet var møtt opp i hopetall. Med godt med utstyr fikk de slutt på urolighetene. Her blir en av lederne for demonstrasjonen tatt av politiet og satt inn i politibilen.

bangla_grameenphone_webTelenor er som kjent også stor i utlandet, og aller helst India. Men også i Bangladesh er logoen deres et kjent syn. Grameenphone heter de i Bangladesh.

bangla_elvebredden2_webMitt første fotoprosjekt i Dhaka var å flge arbeiderne som jobbet ved elvebredden. Her er det menn og kvinner som værer sand og stein fra lastebåtene og opp på land.

bangla_elvebredden_web

bangla_barn_webI en stotby som Dhaka er det mye folk. Også mange barn naturligvis. Det er veldig stor fattigdom i byen, og landet for øvrig. Noe av det som kanskje gjorde størst inntrykk var fattigdommen og det å se at så mange barn vokste opp i slike forhold. Men tross at de ikke hadde penger, ikke bodde i fancy hus og så videre, så det ut til at barna var ved godt humør, og de litt større barna tok seg godt av de minste.

bangla_barn2_webHer fra en liten landsby utenfor hovedstaden. En spillebule hvor barna koste seg med spill og moro.

bangla_barn3_web

bangla_barn4_webDenne vesle karen var med mamma og pappa på job ved elvebredden. Foreldrene jobet hele dagen, og den lille gutten måtte klare seg selv mens foreldrene var på jobb.

bangla_barn5_web

Flytende hus for pus

De fleste katter hater vann, men i Amsterdam finner byens løse katter husly på en båt.

Bare et nettinggjerde skiller dem fra kanalen og friheten. Hadde de hatt veldig lyst, kunne de sikkert klart å klemme seg gjennom sprekken mellom gulvet og gjerdet. Men da hadde de blitt våte i pelsen, noe som er uaktuelt. Dessuten får de både mat, varme, lek og kos her de er. De Poezenboot, pusebåten, er antakeligvis verdens eneste flytende hjelpesenter for katter. I Amsterdam ligger nemlig byens tilfluktsted for hjemløse katter i en husbåt langs kanalen Singel.

TURISTATTRAKSJON: de Poezenboot er antakeligvis verdens mest fotograferte hjelpesenter for katter. Mange turister besøker båten, andre nøyer seg med å betrakte den fra kanalen.

Ulike behov
Rundt 45 katter bor i pusebåten for øyeblikket. Noen av dem kommer mjauende mot deg og stryker seg inntil beinet ditt mens de maler tilfreds, mens andre søker tilflukt bak en stolpe og betrakter deg på avstand.
– Det er for mange løskatter i Amsterdam. Mange katteeiere har ikke utdanning og ikke jobb, og de har ikke råd til å kastrere kattene sine. Da kommer det fort ut av kontroll, sier Judith Gobets, som er sjef på pusebåten.
Bak en glassvegg bakerst i båten sitter alle de nyankomne kattene i karantene. De blir først sjekket av en veterinær, før de får vaksinene de trenger og blir kastrerte eller steriliserte. I tillegg får de et eget navn, og etter en uke eller to får de komme inn til de andre kattene foran i båten. Her kommer nye katteeiere på besøk og kan plukke ut en katt de vil adoptere.

Adopteres bort
Hver dag mellom 13 og 15 (unntatt onsdag og søndag) er båten åpen for besøkende, og mange tar turen innom for å hilse på de firbeinte. Hortencia Maureen de Goyer og Martie van Bakkum har ikke kommet på besøk, de er innom for å ta med seg sine nye familiemedlemmer hjem.
– Jeg har to katter fra før, på 15 og 17 år. Det er de som er sjefene mine, ler van Bakkum, som håper kattene hennes vil akseptere sin nye lekekamerat, en liten pusefrøken på to måneder, som fikk navnet Brocatelle da hun kom til pusebåten.
de Goyer skal ha med seg kattemoren Bashra og sønnen Broa hjem. Hvor lenge kattene må være på båten før de kan adopteres bort, avhenger av hva katten har opplevd tidligere.
– De fleste som adopterer, vil ha en katt med et godt lynne. Mange av kattene er født ute og er ikke vant til mennesker. Men du må i hvert fall kunne løfte den, og det kan ta alt fra en uke til flere måneder, forklarer Gobets.

(teksten fortsetter under bildene)

Et hjem på kanalen
Det hele startet i 1966. Da fant Henriette van Weelde en kattefamilie under et tre ved Herengracht-kanalen i Amsterdam, der hun bodde. van Weelde tok kattene med seg hjem for å ta seg av dem, men hun fikk stadig se flere løskatter som trengte hjelp, og som fikk husly hjemme hos henne. van Weelde ble fort kjent som kattedama, og til slutt fylte kattene både huset, hagen og takterrassen hennes. Hun hadde ikke råd til å kjøpe et hus til alle kattene, men hun hadde råd til en båt. I 1968 fikk kattene sitt første flytende hjem, en gammel, nederlandsk seilbåt som ble strippet innvendig og innredet mer kattevennlig.
Heldigvis for van Weelde var det ikke bare katter som strømmet til den nye båten. Det gjorde også frivillige som ville hjelpe til. I tillegg begynte det å komme besøkende. Noen ville finne en katt de kunne ta med seg hjem, andre kom bare for å se på alle kattene. Siden da er pusebåten byttet ut flere ganger. Dagens båt ble kjøpt i 1979 og er en gammel husbåt som ligger langs Singel-kanalen. Den har blitt ombygd av et skipsverft for å kunne huse et førtitalls katter. Da van Weelde døde, testamenterte hun penger til et kastreringsprogram som skal hjelpe folk å få råd til å kastere kattene sine.

Nysgjerrige tilskuere
En sightseeingbåt glir sakte forbi på kanalen, og turistene har kameraene klare til å forevige husbåten og de firbeinte beboerne. Og det er ikke bare turistene som er nysgjerrige på det litt uvanlige kattesenteret, for på utsida av nettinggjerdet flokker kanalens ender seg. Men de må være forsiktige. Blir de overmodige og kommer for nære, risikerer de å få en labb over nebbet. For kattene som bor på båten, har sterk utforskertrang. De frivillige som jobber på båten, finner ofte plastikk, søppel eller fjær inne i pusebåten som kattene har fisket opp fra kanalen.
På veggen henger det et skilt som skal advare folk mot å skaffe seg katt. For det er viktig å først tenke på alle hårene, sofaen din, veterinærutgifter, hva du skal gjøre med katten i ferien og at den lever i femten år. På pusebåten får ingen ta med seg en katt hjem hvis de ikke hadde bestemt seg for å få katt på forhånd.
– Hvis de forelsker seg i en katt mens de er her, blir de sendt hjem for å tenke seg om først, forklarer Gobets.
Hun understreker at det er et stort ansvar å ha kjæledyr, men at det er lett å la seg sjarmere når du møtes av en malende katt med store, gule øyne og myk pels.
– Men hvis de fortsatt vil ha en katt neste dag, etter å ha tenkt gjennom alle forpliktelsene, kan vi hjelpe dem å finne en som passer.

Andre opplevelser i Amsterdam:

Se opp for syklister!
Alle sykler i Amsterdam, og syklene ser ut til å ha forkjørsrett overalt. Hvis du ikke ser deg for, er det lett å bli syklet ned, for syklistene tar ikke hensyn til noen. Siden det er brostein nesten overalt, er det vanskelig å vite hva som er vei, fortau og sykkelvei, og plutselig går du midt i bilveien uten å være klar over det. I tillegg kjører scootere og mopeder på sykkelveien, noe som gjør forvirringen total. Moralen er: Se deg for når du går, eller kast deg på en sykkel og se Amsterdam fra sykkelsetet.

Ikke barnevennlig overalt
Du har sikkert hørt at Amsterdam er en by med horer og hasj på annethvert gatehjørne, og det er et snev av sannhet i det. Områdene i nærheten av Red light district rundt Oude kerk nordøst for Damplassen er spekket med coffeshops (kafeer der du får kjøpt hasj) og sexbutikker med vindusutstillinger som ikke overlater mye til fantasien. Det kan være lurt å styre unna disse områdene dersom du har med små barn. Ta dem heller med til Artis Zoo, Madame Tussauds eller kanalene lenger vest i byen.

Kanaltur
Amsterdam kalles Nord-Europas Venezia, og det er fra vannet du virkelig kan se Amsterdam slik den er ment for å nytes. Det er mange måter å komme seg ut på kanalene. De fleste hopper på en turistbåt, som kjører deg rundt til de mest kjente severdighetene. Har du god tid og sterke bein, kan du leie din egen tråbåt og utforske kanalene på egenhånd. Har du mye penger, kan du leie din egen motorbåt. Uansett er det nå du virkelig kan betrakte de skjeve husene som lener seg mot kanalen, lokalbefolkningens flytende hjem, som beboerne har dekorert med blomster, og Amsterdams små og store båter.

Husbåtmuseet
Mange amsterdammere bor på kanalen, og hvis du er nysgjerrig på hvordan livet i en husbåt arter seg, er det lille, sjarmerende husbåtmuseet stedet å gå. Her kan du se hvordan husbåten er innredet og kjøpe deg en kaffe som du nyter i stua, som ser akkurat ut som da båten sist var bebodd. Husbåtmuseet ligger langs Prinsengracht, ikke langt fra Anne Franks hus, og inngangsbilletten koster 3,5 euro. Åpent fra 11-17 tirsdag – søndag fra mars til oktober, og fredag – søndag resten av året.
www.houseboatmuseum.nl

CHINATOWN: Som veldig mange andre byer, har Amsterdam eget Chinatown.

BÅTCRUISE: Amsterdam kalles Nord-Europas Venezia, og en kanalbåt tar deg med rundt til de viktigste severdighetene i byen.

Blomstermarked
Amsterdam er kjent for tulipanblomstringen om våren, men året rundt kan du besøke det flytende blomstermarkedet langs Singel mellom Koningsplein og Muntplein. Her kan du kjøpe blomsterløk i alle tenkelige farger som du kan ta med deg hjem og plante i egen hage.

Ikke barnevennlig overalt
Du har sikkert hørt at Amsterdam er en by med horer og hasj på annethvert gatehjørne, og det er et snev av sannhet i det. Områdene i nærheten av Red light district rundt Oude kerk nordøst for Damplassen er spekket med coffeshops (kafeer der du får kjøpt hasj) og sexbutikker med vindusutstillinger som ikke overlater mye til fantasien. Det kan være lurt å styre unna disse områdene dersom du har med små barn. Ta dem heller med til Artis Zoo, Madame Tussauds eller kanalene lenger vest i byen.

Red Light District
Red Light District er akkurat som du har forestilt deg det. Her står lettkledte jenter i røde butikkvinduer og byr fram kroppen sin til den som er villig til å betale. (I Nederland er både kjøp og salg av sex lovlig, og de prostituerte betaler skatt.) De røde lysene indikerer hvor det er jenter på jobb, i tillegg inneholder området både strippeklubber, videosjapper og også et erotisk museum. Når det er sagt, ligger Red Light District i kanskje Amsterdams peneste strøk, og når de gamle husene og det røde lysene speiler seg i kanalen i nattemørket, er det faktisk ganske vakkert. Vær oppmerksom på at det ikke er lov til å ta bilde av jentene, og at du kan havne i trøbbel med hallikene deres dersom du gjør det.

 

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

Foto: Joakim S. Enger

Greyhound

For litt siden var jeg i Irland. I Dublin tok jeg turen til Shelbourne park stadium. Der driver de med hundeveddeløp. Det virka litt rart, men også litt morsomt. Tok turen til stadion med cash i lomma med håp om at de rette greyhoundene skulle løpe inn til seier. Satsa noen euro på diverse hunder med navn som Up to the test, Late starter, Brother Bob, Dog Vader og Tambourine man. 3 euro der, 5 euro der, en trippelbong til 10 euro der. Pengene satt løst, men det ble da også gevinst!

Bilkirgegården i Båstnäs

For en uke siden var Ane og jeg på tur i Sverige. Like over grensen fra Østfold ligger et lite sted som heter Båstnäs. Her bodde det en kar for lenge siden som samlet på biler. Nå er stedet forlatt, og hundrevis av gamle biler står rundt omkring på tomten hans.

Her må det lukes før kjøring.

Myke seter.

Bortgjemt.

Slik ser det ut foran det som kanskje var huset hans. Det ligger 3-4 andre bygninger på området også, men dette er det som ligner mest på et bolighus.

 

Telemarksvidda

Denne rideglade gjengen kom lett travende bortover veien mellom Mårvann og Kalhovd.

Utsikt fra Kalhovd turisthytte.

En demning ved Mårvann.

En fangstgrav. Folk gravde store hull i bakken, lagde solide vegger av stein, og la grass og greiner over. Når reinsdyrene kommer over fjellet faller de ned i hullet. Slik fanget man dyr i gamle dager. Denne fangstgraven er ikke datert, men lige over grensa til Buskerud er det funnet flere like graver og de er datert til år 1200 før Kristus.

Båthavna ved Mårvann.

Det er mange gamle hytter på høyfjellet. Mange av dem er ubebodd og nesten falleferdig. Denne er fortsatt i bruk.

Genesaretsjøen

I dag viser jeg bilder fra områdene rundt Genesaretsjøen. Vi bodde to netter i byen Tiberias og reiste rundt i området.

Kirke ved Genesaretsjøen.

Det var her, ved denne stranden at Jesus traff fiskerne som hadde dårlig med fangst. Han ba dem kaste garnene ut igjen, og dra nettene opp på nytt. De gjorde som Han sa, og jommen dro de opp stappfulle garn.

En Kibbutz.

Dette er fra Kapernaum, byen hvor Jesus bodde.

Båter på Genesaretsjøen.

Vi var også på båttur. Og mannskapet heiset det norke flagget for sine gjester fra nord.

Her er vi oppe på Golanhøydene. Genesaretsjøen skimtes i bakgrunnen.

Dette er Jordanelva. Det var her Johannes døperen holdt til. Her døpte han sin tremenning, nemlig Jesus.

I elva bodde det noen dyr. Men hva slags? Som du ser ligner de på en bever, men har rottehale. Noen som veit hva dette er?

Og selvsagt er Jordanelva et populært sted for folk som ønsker å døpe seg. Her ser vi en gjeng som gjør seg klare til å duppe seg i elva.

 

Jerusalem

Mange mener at Jerusalem er byen over alle byer. Det er en flott by med mye spennende som skjer. Byen ligger omtrent på 800 meters høyde. Gamlebyen er spennende og gå rundt i. Du ser så mye folk, forskjellige folk. Du ser butikker, kafeer, kirker, moskeer, synagoger, og de sjarmerende basarene. Gateselgere kryr det av. Og turister.

Her bor de tett.

Og kattene koser seg med restemat.

Jersusalem og gamlebyen by night. Bildene er tatt fra Oljeberget.

Klagemuren, eller Vestmuren som den egentlig heter. Ja, det er kanske noen som klager litt her, men det er egentlig et sted for bønn.

Veldig mange har skrevet ned bønnene sine på små lapper. Lappene stapper de inn i sprekkene i muren. En gang i året er det noen som går og plukker alle lappene. Hvor lappene havner vet jeg faktisk ikke. Kanskje du kan hjelpe med svar?

Her er muren, som er en del av det gamle jødiske tempelet i Jerusalem. Mennene har en egen del, som er både ute og innendørs. De ortodokse jødene er i klart flertall her.

Og kvinnene har sin egen mur de kan be til, adskilt fra mennenes område (du kan se skilleveggen til venstre i bildet).

Israel og USA er venner, og amerikansk innflytelse var lett å se flere steder. For ekspempel så var Mc Donalds å se alle steder i Israel. Men hvordan går det med kosher maten? Får de ikke cheeseburger? Det fikk jeg ikke sjekka ut.

Den ene kvelden vi var ute og kikket på bylivet så vi denne gjengen. En gjeng med ortodokse jøder som spilte, sang, danset og buktalet. Artig gjeng.

De hadde også en bil full av bøker. Og farger.

Og en av jentene i reisefølget vårt ble bedt opp til dans. Man kan jo ikke si nei når den sjansjen byr seg.

Jerusalems unge jenter tar seg gjerne en tur ut på byen. Her fra Down Town Jerusalem.

 

 

Jericho,

Jericho er en by med rundt 20.000 innbyggere. Byen ligger nord for Dødehavet. Det er en palestinsk by.

Vår guide Johnny forteller om historien til byen.

I dette treet i Jericho satt Sakkeus. En toller i byen. Da Jesus kom til byen ble det en folkeansamling rundt denne mystiske personen som kunne helbrede folk. Sakkeus var liten av vekst, og kunne ikke se hva som skjedde. Historien forteller at Sakkeus derfor klatret opp i dette treet for å få bedre oversikt og for å kunne se på Jesus. (Lukas evangelium, kapittel 19).

 

Bading

I Israel er det flere steder man kan bade. To av dem er Rødehavet og Dødehavet. Sistnevnte er det vannet i verden som er mest salt. Det er godt over 30% salt. Det er mye. I sjøen her hjemme er saltnivået på rundt 2-3%. Dødehavet ligger i overkant av 400 meter under havnivået.

Dødehavet. Badestranden til AHAVA.

 

Og noen bilder fra Rødehavet. Disse bildene er fra helt sør i Israel, ved byen Eilat.

 

Masada

Masada, sør i Israel, er en høy klippe med en festning på toppen. Det var Herodes som bygde denne borgen like ved dødehavet ca år 30 før kristus. Det var romere som levde på toppen i det lille samfunnet. De klarte seg selv uten å måtte gå ned fra klippen. Der oppe hadde de mat og avanserte vannsystemer som gjorde at de kunne klare seg innenfor de store festningsmurene i lang tid. Romerne ville ta over områdene og raserte Jerusalem og drepte mange jøder. Noen av dem greide å rømme fra romerne og de tok seg opp på klippen. Der var det jo mye mat og vann som romerne hadde samlet opp, og jødene som kom til Masada ble værende på toppen i rundt tre år (60-72 e. kr.).  Romerne ville ta dem og ta tilbake Masada, og bygget en rampe for å ta seg opp. Jødene merket selvsagt dette, og lederen fikk hele samfunnet til å begå et kollektivt selvmord før romerne fikk tatt dem.

Det bodde noen munker i den gamle festningen etter dette. Men det har ikke vært spor av noen mennesker på toppen av klippen siden 400-500 – tallet. Klippen ble igjen oppdaget rundt 1850 og på begynnelsen av 1960 – tallet ble Masada åsted for en massiv arkeologisk utgravning.

I dag går det taubane opp. Men der er selvsagt også mulig å gå opp til toppen (du kan skimte stien snirkle seg oppover bak hodet på personen i bildet).

Dødehavet i bakgrunnen.

Vår svenske guide, Johnny Segal, forteller om Herodes byggverk på toppen av klippen. Sjøl fikk Herodes aldri oppleve å besøke klippen med luksusfestningen hans arbeidere hadde bygget til ham.

Noe er bevart slik det ble funnet før utgravningene startet på 60 taller. Rommene bak ´steinhaugen´er bygget opp igjen for å vise hvordan det så ut for omtrent 2000 år siden.

Utsikt fra toppen av Masada ut mot Dødehavet.

Her forteller Johnny om all luksusen som fantes. Her er gruppen inne i et av de romerske badene som fantes i festningen.

Her er vi inne i synagogen.

Den sorte linjen på veggen markerer hvor bakken lå når festningen ble utgravet. Arkeologene gravde seg ned til der hovr bakken var for 2000 år siden.