I boligfeltet hvor jeg vokste opp var vi mange barn på samme alder som ofte lekte med hverandre og utforsket nabolaget. Og i enden av gata gikk det en sti inn i en skog. Stien gikk brått nedover og kantene på hver side ble høyere og høyere, og alle trærne skygget for sola så det ble mørkere og mørkere også. Og i bunn av bakken var det en gammel grunnmur som var fylt med vann. Veldig skummelt. Vi kalte den vesle skogen for dypeskogen fordi den startet med en sti ned en bratt skråning. Nå, rundt 20-22 år etter at vi var litt redde for å gå dit, er vi ofte på tur der. Og nå med hundene som turkamerater. Og skogen er slett ikke like mørk og skummel, og det lille vannet som en gang var så stort er heller ikke så stort, men stien ned er fortsatt like bratt!
Stikkord: Telemark
Dyra
Møøø og, og breek?
Langesund
Brannvesenets grunnkurs
Sist helg fikk jeg være med på en brannøvelse i Bamble. Alle brannmannskaper må ha formelle godkjente utdannelser, også deltidsmannskap (tidligere frivillige mannskaper). Og det er selvsagt bra. Bamble kommune og deres brannvesen er vertskap for kursing og utdanning av deltidsstyrker rundt om i Telemark. Lørdag arrangerte brannsjef Morten Meen Gallefos grunnkurs for mannskap fra Porsgrunn og Brevik brannvesen, Midt-Telemark brannvesen (Bø, Nome og Sauherad), Skien brannvesen ved 110-sentralen, industribrannvesen (Herøya og Rafnes) og for sine egne men fra Bamble brannvesen.
Øvelsen hadde tre objekter som skulle brennes ned. Et hus og to mindre anneks/uthus som hørtee til. Under øvelsen gikk mann gjennon tre stasjoner. Den ene var å trene på å bruke skjøreslukkeren. Et nytt spesialverktøy som sptrøyter vann nesten gjennom alle salgs materialer. Den er svært effektiv og man får slukker branner raskt. Neste stasjon var å gå inn i hus med full overtenning. Og siste øvelse var røykdykking. Rundt 25 mann var i sving lørdag og fikk virkelig kjørt seg. Siste post for øvelsen var å brenne ned huset. Grunneier skal bygge opp en nytt leilighetsbygg på tomta.
Brannsjef Morten Meen Gallefos i Bamble brannvesen.
Jeg forsøkte meg også på en liten video. Trykk på linken under så skal filmen åpne seg i et nytt vindu. (Trykk på linken en gang til i det nye vinduet, så tar det noen sekunder før den starter. Skal finne en bedre løsning hvis det blir flere videoer)
Jul og nyttår
Nå er jula over for denne gang. Vi har gått fra 2012 til 2013. Jeg håper dere har hatt en fin jul og en gøy overgang til det nye året. Sjøl har jeg nok en gang hatt en jul fylt med fotojobb. Kameraet har vært min trofaste venn i nesten to uker for å holde telemarks største avis oppdatert med bilder fra små og store hendelser. Under kan du se bilder av noen av tinga jeg opplevde og menneskene jeg møtte.
På selveste julekvelden fikk kollega Martin og jeg være med Nissen (Runar Abrahamsen) på jobb. Her besøker vi familien Stavnem i Skien.
På bildet over besøker Nissen en annen familie i grenland som ikke har like store ressurser som mange av oss. Men nissen kommer med gaver til alle barn.
Barna syntes nissen er verdens beste, og gir han en god klem.
Reportasjen i Varden kan du lese her.
—
Det er alltid noen som er på jobb og som passer på slik at vi kan være hjemme og kose oss med familie og venner. Mens de fleste satt hjemme og spiste ribbe, pinnekjøtt, lutefisk eller grandiosa, var disse gutta på jobb.
Reportasjen kan du lese her.
—
Også jentene (Steffania Hernandez og Tonje Utzig) på Esso-stasjonen ved Myren i Skien var på jobb. De kunne rapportere at det hadde vært flere innom i løpet av ettermiddagen og kvelden som skulle handle i siste liten. Det gikk mest i sjokolade og konfekt.
(Les saken her)
—
Men dagen før, på lillejulaften skjedde det store ting i Brevik. Rene galskapen vil noen påstå. Men er det en ting de er gode på i Brevik, så er det det å være litt gale. Og det liker vi!
De skulle nemlig slå verdensrekord i isbading. Slik så stranda ut rundt en time før badegjestene hoppet uti.
Det var satt opp et stort telt som var oppvarmet. Og det var høy på bakken, slik at man ikke frøys tærne av seg.
Alle ble beordret ut og ned på stranda, slik at alle fikk en følelse av hvordan det er å stå der ute i kulda, og for å possisjonere seg. De mest garva sto først og måtte derfor lengst ut.
«Pilten» Per Henrik Rydning var selvagt på plass. Han var konferansier og loset både deltakere og publikum gjennom rekordforsøket.
Før noen fikk lov til å hoppe i vannet, måtte redningsskøyta være på plass.
Jan Terje og Bente Ida fra Stathelle tok turen over brua og til Brevik for å delta i rekordbadinga.
Rune Fink er en av initiativtakerne til rekordførsøket. Her er det like før det braker løs.
Det var -4 grader på land, og cirka 2 grader i vannet. Brrrrr!!! Det ble ikke bare morgesrekord, men også verdensrekord. Hele 171 personer hoppet i det iskalde vannet.
—
Et annet sted jeg besøkte var fjellet. Denne gangen var fjellet Gaustablikk ved Telemarks tak (Gaustatoppen). Mange feiret jul på hotellet på Gaustablikk. Blant dem var familien Korneliussen fra Sverige og Østfold.
—
I romjulen traf jeg på glade barn og voksne som var ute for å prøve julegavene de fikk.
Her fra akebakken i Skien fritidspark.
Og disse to prøvde skøyter på isbanen ved Skien fritidspark.
Og i romjulen er det mange konserter rundt omkring. Her er det Passengers som spiller på Lundetangen pub i Skien.
I Ibsenhuset samlet Reverend John (Jon Ultvedt) sammen et stjernelag som spilte blues. Grenland allstar.
—
Og så var siste dagen av 2012 kommet. Nyttårsaften var jeg blant annet i Porsgrunn. Der gikk det årlige fakkeltoget fra PP-senteret og opp til Frydentopp. I år var det ikke mange fremmøtte. Mulig kulda og glatta stoppet mange. Men ruta var godt strødd og de som møtte opp fikk en fin vandring i fakkellys opp til toppen hvor de sang Porsgrunssangen.
Senere på kvelden tok jeg og kollega Halvor turen til Notodden. Der hadde kommunen et felles fyrverkerig og show på torget. 01. januar 2013 feiret i tillegg Notodden 100 år som by. Så det var møtt frem masse folk på torget for å feire 100 årsjubileum og et nytt år.
Og så var det 2013.
1. nyttårsdagen besøkte jeg Sverre. Han ble 100 år, og fikk blomsterhilsen fra storesøster på 102.
Dagen ble avsluttet med et besøk hos ei lita jente som bare var timer gammel. Årets nyttårsbarn i Telemark. Her Mathea sammen med storebrødrene Mads og Mathias og mor Anita Martine og far Sindre.
Intervju med den stolte familien kan du lese her.
partydass
Denne artikkelen stod på trykk lørdag, men sannsynligvis på grunn av lite plass i avisa blei den kutta. Jeg synes litt av historien forsvant, så her kommer den i sin helhet, med et par ekstra bilder også.
Tekst: Ane Bamle Tjellaug
Rockefestival dekorert med drangedalsdass
Hilde og Bård Tørdal er kunstnerne som byttet ut Berlin med Tørdal. Denne uka stiller de ut en utedass på Bylarm i Oslo.
– Da vi flyttet til Tørdal, hadde Hilde en idé om at det kunne vært kult å lage utedassen som sto bak huset, om til en lokal pub, forteller Bård Tørdal.
– Hadde vi bodd i England, hadde det garantert vært en pub på den dassen, skyter kona Hilde inn.
Kunstnerparet, som både heter og bor i Tørdal, stiller denne uka ut en utedass, kalt “Ceci n’est pas un pissoir” (på norsk: Dette er ikke et pissoar) på rockefestivalen Bylarm i Oslo. Den falske utedassen er utstyrt med lydanlegg og diskolys, så det ser ut som om det foregår en heftig fest inne på dassen, og er altså inspirert av en ekte utedass som befinner seg i et lite skogholt rett bak de to kunstnernes hus i Tørdal.
– Hilde tenkte at vi kunne satt ut bord og stoler ved utedassen, hatt et stereoanlegg, en bardisk og noen lys der og latt naboer og venner komme og besøke oss. Men det ble aldri noe av, fortsetter Bård.
Men da paret så en annonse for kunstprosjektet Nisjelandet, som holdes i forbindelse med Bylarm, fant de ut at dette kunne være den perfekte arenaen for utedasspuben.
– Det er jo en veldig rølpete idé, som passer godt i en rockesetting, sier Bård.
Nisjelandet tente på idéen, og ut denne uka er drangedalsdassen plassert mellom vanlige festivaldoer på Youngstorget.
– Vi bruker dette for å markedsføre oss selv, og det er gøy å vise fram kunst utenfor galleriverdenen, sier Hilde.
– Det er mye mer glede i rockemiljøet, og rockepublikummet er mye flinkere til å ha det gøy enn publikum på et kunstgalleri. Der skal du stå stile i et hvitt rom og betrakte kunsten, mens her er det mørkt og du får et fargerikt bånd rundt armen, så du føler deg litt som en småkonge. Det er en mye mer positiv stemning, sier Bård.
Fra Berlin til bygda
De to møtte hverandre på kunstakademiet i Trondheim, og da de var ferdige der, flyttet de sammen til Berlin for å drive som kunstnere. Da paret skulle starte egen bedrift, var det vanskelig å få støtte til kulturprosjekter i Oslo. Hildes besteforeldre på farsiden kommer fra Tørdal, og hun og Bård giftet seg i Tørdal kirke og har vært i Tørdal hver eneste sommer. Å flytte til Tørdal ble derfor et enkelt valg.
– Vi hadde allerede bestemt at vi skulle hete Tørdal design, og da er å bo i Tørdal ren merkevarebygging. Vi har ikke noen veiadresse, bare 3753 Tørdal, og hvis vi da sender et brev til New York, får vi prenta inn merkenavnet tre ganger, både i firmanavnet, våre navn og adressen, sier Bård.
Tørdal design lager først og fremst kunst som grenser til å være produkter. Det begynte med et kombinert porselensspøkelse og telefon som paret stilte ut på Høstutstillingen i 2005. Spøkelsestelefonen hadde en knapp du kunne trykke på dersom telefonselgere slo på tråden, og da ville spøkelset ta over og hale ut tida til telefonselgeren, som en slags sabotasjemaskin.
– Mange, særlig eldre mennesker som var hjemme på dagtid, spurte om de kunne få kjøpe den, men det ville jo vært kjempedyrt. Dermed fikk vi et push til å gjøre produkter ut av kunsten vår, forteller Hilde.
– Det går ikke utover kvaliteten, ideene er jo de samme. Vi vil lage salgbar kunst, og prøve å demokratisere ned prisen så folk i vår egen livssituasjon har råd til å kjøpe dem.
Det første produktet Tørdal design skal selge, er en lekerobot kalt PAPP.
– Det er en pappeske med store, redde øyne, som har flakkende blikk og kjører rundt og prøver å unngå hindre. Det er en slags personifisering av redsel, forklarer Hilde.
Hele roboten, både design, teknikk og programvare, er laget av kunstnerne selv. Produktet vil lanseres på Porsgrunn kunstforening 29. mai i år, mens salget hovedsakelig skal foregå fra egen nettbutikk.
– Vi har valgt å gå eksotisk ut, og spille på det norske, men også det moderne. Vi lager for eksempel en robot, ikke en nisse. Vi kombinerer det urbane og bygda, og satser på et internasjonalt marked, sier Hilde.
Inspirert av Tørdal
Kunstnerne er støttet av Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge, og til sommeren skal de bygge eget prototypeverksted og kontor i Tørdal
– Tørdal er egentlig merkelig sentralt, sier Bård.
– Her får vi for eksempel Posten på døra, mens du i Oslo må gå lange veier for å få hentet en pakke.
Og Tørdal designs neste prosjekt er inspirert av lokale materialer. Det skal nemlig bli en figur i tyri, som forhåpentligvis skal vakuumpakkes så den kan beholde den gode tyrilukta, selv om produktet først åpnes på Manhattan. I tillegg har paret planer om å lage figurer basert på norske folkeeventyr.
– Norske troll har ikke blitt videreutviklet siden Theodor Kittelsen. Han gjorde en kjempejobb, men etterpå er det bare laget dårlige reproduserte vinyltroll med støvete hår, sier Bård.
– All sjela i de norske folkeeventyrene er borte, og det ønsker vi å gjøre noe med.
«Full City» ulykken i Langesund
Natt til fredag 31.07.09 gikk lasteskipet «Full City» på grunn ved Såstein utenfor Langesund i Telemark. Store mengder med olje er lekket ut av havaristen og blitt skylt inn langs kysten. De populære tur og badeområdene Krogshavn, Steinvika og Langesund Bads badeområde er tilgriset av tjukk olje. Store styrker er satt inn i opprydningsarbeidet ledet av Kystverket. Her noen bilder fra de tre siste dagene.