Denne artikkelen stod på trykk lørdag, men sannsynligvis på grunn av lite plass i avisa blei den kutta. Jeg synes litt av historien forsvant, så her kommer den i sin helhet, med et par ekstra bilder også.

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

Rockefestival dekorert med drangedalsdass

Hilde og Bård Tørdal er kunstnerne som byttet ut Berlin med Tørdal. Denne uka stiller de ut en utedass på Bylarm i Oslo.

– Da vi flyttet til Tørdal, hadde Hilde en idé om at det kunne vært kult å lage utedassen som sto bak huset, om til en lokal pub, forteller Bård Tørdal.
– Hadde vi bodd i England, hadde det garantert vært en pub på den dassen, skyter kona Hilde inn.
Kunstnerparet, som både heter og bor i Tørdal, stiller denne uka ut en utedass, kalt “Ceci n’est pas un pissoir” (på norsk: Dette er ikke et pissoar) på rockefestivalen Bylarm i Oslo. Den falske utedassen er utstyrt med lydanlegg og diskolys, så det ser ut som om det foregår en heftig fest inne på dassen, og er altså inspirert av en ekte utedass som befinner seg i et lite skogholt rett bak de to kunstnernes hus i Tørdal.
– Hilde tenkte at vi kunne satt ut bord og stoler ved utedassen, hatt et stereoanlegg, en bardisk og noen lys der og latt naboer og venner komme og besøke oss. Men det ble aldri noe av, fortsetter Bård.
Men da paret så en annonse for kunstprosjektet Nisjelandet, som holdes i forbindelse med Bylarm, fant de ut at dette kunne være den perfekte arenaen for utedasspuben.
– Det er jo en veldig rølpete idé, som passer godt i en rockesetting, sier Bård.
Nisjelandet tente på idéen, og ut denne uka er drangedalsdassen plassert mellom vanlige festivaldoer på Youngstorget.
– Vi bruker dette for å markedsføre oss selv, og det er gøy å vise fram kunst utenfor galleriverdenen, sier Hilde.
– Det er mye mer glede i rockemiljøet, og rockepublikummet er mye flinkere til å ha det gøy enn publikum på et kunstgalleri. Der skal du stå stile i et hvitt rom og betrakte kunsten, mens her er det mørkt og du får et fargerikt bånd rundt armen, så du føler deg litt som en småkonge. Det er en mye mer positiv stemning, sier Bård.

Fra Berlin til bygda
De to møtte hverandre på kunstakademiet i Trondheim, og da de var ferdige der, flyttet de sammen til Berlin for å drive som kunstnere. Da paret skulle starte egen bedrift, var det vanskelig å få støtte til kulturprosjekter i Oslo. Hildes besteforeldre på farsiden kommer fra Tørdal, og hun og Bård giftet seg i Tørdal kirke og har vært i Tørdal hver eneste sommer.  Å flytte til Tørdal ble derfor et enkelt valg.
– Vi hadde allerede bestemt at vi skulle hete Tørdal design, og da er å bo i Tørdal ren merkevarebygging. Vi har ikke noen veiadresse, bare 3753 Tørdal, og hvis vi da sender et brev til New York, får vi prenta inn merkenavnet tre ganger, både i firmanavnet, våre navn og adressen, sier Bård.

Tørdal design lager først og fremst kunst som grenser til å være produkter. Det begynte med et kombinert porselensspøkelse og telefon som paret stilte ut på Høstutstillingen i 2005. Spøkelsestelefonen hadde en knapp du kunne trykke på dersom telefonselgere slo på tråden, og da ville spøkelset ta over og hale ut tida til telefonselgeren, som en slags sabotasjemaskin.
– Mange, særlig eldre mennesker som var hjemme på dagtid, spurte om de kunne få kjøpe den, men det ville jo vært kjempedyrt. Dermed fikk vi et push til å gjøre produkter ut av kunsten vår, forteller Hilde.
– Det går ikke utover kvaliteten, ideene er jo de samme. Vi vil lage salgbar kunst, og prøve å demokratisere ned prisen så folk i vår egen livssituasjon har råd til å kjøpe dem.
Det første produktet Tørdal design skal selge, er en lekerobot kalt PAPP.
– Det er en pappeske med store, redde øyne, som har flakkende blikk og kjører rundt og prøver å unngå hindre. Det er en slags personifisering av redsel, forklarer Hilde.
Hele roboten, både design, teknikk og programvare, er laget av kunstnerne selv. Produktet vil lanseres på Porsgrunn kunstforening 29. mai i år, mens salget hovedsakelig skal foregå fra egen nettbutikk.
– Vi har valgt å gå eksotisk ut, og spille på det norske, men også det moderne. Vi lager for eksempel en robot, ikke en nisse. Vi kombinerer det urbane og bygda, og satser på et internasjonalt marked, sier Hilde.

Inspirert av Tørdal
Kunstnerne er støttet av Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge, og til sommeren skal de bygge eget prototypeverksted og kontor i Tørdal
– Tørdal er egentlig merkelig sentralt, sier Bård.
– Her får vi for eksempel Posten på døra, mens du i Oslo må gå lange veier for å få hentet en pakke.
Og Tørdal designs neste prosjekt er inspirert av lokale materialer. Det skal nemlig bli en figur i tyri, som forhåpentligvis skal vakuumpakkes så den kan beholde den gode tyrilukta, selv om produktet først åpnes på Manhattan. I tillegg har paret planer om å lage figurer basert på norske folkeeventyr.
– Norske troll har ikke blitt videreutviklet siden Theodor Kittelsen. Han gjorde en kjempejobb, men etterpå er det bare laget dårlige reproduserte vinyltroll med støvete hår, sier Bård.
– All sjela i de norske folkeeventyrene er borte, og det ønsker vi å gjøre noe med.